[an error occurred while processing this directive]
Publisert mandag, den 28. april, 2003.
Siida vil bruke lokalt / regionalt mytemateriale for å lage en verden der det er plass til alternative diskurser og alternative hendelsesforløp. Melkøya vil bli et filter for å oppleve fortid, nåtid og fremtid - slik den kan sees fra forskjellige aktørers ståsteder. Energien som kreves for å drive spillet fram, vil bli hentet fra lokale sagn og myter. Storylinemetodikken skal utvikles og appliseres på den digitale læringsarenaen. Det vil bli fokusert sterkt på den sosiale situasjon spillet skal oppleves i (elev/skole/lærer). Elementer fra andre spill-arenaer vil bli brukt til å inkludere alle parter i spillet (der f.eks. læreren kan opererer som en form for game - master). Elevene skal gradvis gjennom spillet arbeide frem forståelsen av vår tids historie som kompleks sammensatt, og delvis skapt gjennom nåtidige faglige, politiske og andre diskurser.
I så måte er samiske myter og eventyr i spesielt godt egnet til en oppsetning i et nytt medium. Disse fortellingene er ikke 'størknet' i samme grad som f.eks Yeats' "Irish Myths", Asbjørnsen og Moes eventyr, eller brødrene Grimms eventyr. Det må vi først og fremst tilskrive Quigstad sine manglende ambisjoner / evner. Han skriver ned det han hører, og han har ikke noen egen poetikk som driver ham. Yeats, Grimm, Asbjørnsen & Moe er litterære giganter. På samme måte som Disney de siste femti år har satt sitt stempel på en del eventyr, satte de sitt stempel på alt de skrev ned. Altså: Asbjørnsen & Moe har på et vis monopol på å fortelle autentiske norske folkeeventyr. Slik er ikke situasjonen med samiske myter og eventyr. Der har vi friheten som følger av at andre ikke har opprettet monopol.
Når litterære giganter skriver ned eventyr, fyller de ofte igjen huller, omtrent som en kryssordløser tetter igjen alle åpne ruter i et lørdagskryssord. Og det er deres litterære smak som bestemmer hva som er et "hull". Et eksempel: På side 63 i "Samiske beretninger" finnes en historie om en skipskaptein som blir spurt tre spørsmål. Vi får vite hvor, når og hvorfor spørsmålene blir stilt. Men vi får ikke vite HVA spørsmålene er. Noe slikt ville være uaktuelt hos Asbjørnsen og Moe. Der ville de to enten ha kassert hele eventyret, eller de ville ha puttet inn noen spørsmål fra et annet eventyr - for å gjøre helt det som i deres øyne var halvt. Det gir oss rom til selv å putte inn ting i "hullene". Vi kan for eksempel ha en skipskaptein som blir spurt om hvor mye bensin koster, hvor lang tid det tar å fly til Tromsø, hva som er på TV.
Den samiske "underverden" er "mer tosidig" enn i andre eventyr. Fremdeles fungerer den som en slags safe der truet kunnskap kan lagres for ettertiden, dvs. der ulovlig og farlig kunnskap kan pakkes bort - uten fare for at man skal bli dømt for hekseri. De tingene har vel skjedd overalt hvor guder har kjempet og tilsynelatende vunnet over andre guder - folk har gravd ned fortellingene sine i underverdenen. Blant annet er det slik mange helgen-historier har blitt til. F.eks, er Heilag Olav sine historier tynne omskrivinger av ting som de før fortalte om Tor - men når det har gått tusen år, blir dette vanskelig å se. Men i de samiske eventyrene jeg til nå har lest, er dette mye tydeligere - det er altså kortere vei til "den motsatte betydning".
En del typiske mønstre fra andre eventyr blir brutt. Bl.a. er det ting som handler om familieforhold og forhold mellom mann og kvinne. Selv synes jeg dette er er overordentlig interessant, ikke minst siden jeg ser på mytisk historie som en kamp mellom mannlige og kvinnelige interesser - rettere sagt, som en liste over paranoide manøvere fra en mannlig gudeverden for å skjule det faktum at menn ikke har evig liv. Som følge av denne mannlige driften til å forsvare og gjemme bort sine Akilles-hæler, har man fylt de mytiske rom med fortellinger om demoniske kvinneskikkelse side om side med fullstendig forsvarsløse kvinneskikkelser. Til nå har det vært befriende fritt for demoniske stemødre og sovende, forsvarsløse prinsesser som bare venter på å bli vekket.